Tur til Vesttoppen (2253)

Tåka lettet da vi nærmet oss toppen. Vesttoppen til venstre av de to toppene.
Tåka lettet da vi nærmet oss toppen. Vesttoppen til venstre av de to toppene. Foto: Maria Kampesæter Kleiven

Turen til Vesttoppen bød på litt varierende vær, men en flott tur til den vestre av Snøhettas topper. 

Totalt var vi 23 personer og tre hunder på turen. Det ble to puljer inn, noen ble med buss nummer to for dagen inn til Snøheim. 

Været virket lovende fra starten, med oppholdsvær og varm sol da vi startet turen fra Snøheim. Mange var på tur denne dagen, men de fleste gikk til Stortoppen, eller andre ruter. Det var noen få andre som også tok turen til Vesttoppen i tillegg til vår fellestur. 

Etter første pause ved Istjønn, starter stigningen for alvor. Vi fikk flott utsikt til toppen etterhvert, da tåka letta. Hele Snøhetta-massivet og breen viste seg også. Mektige fjell, og flotte formasjoner. 

Tåka ville ikke helt slippe taket. Vi satte igjen sekkene et stykke nedenfor toppunktet, men det var dessverre dårlig med utsikt fra toppen. Men ingen demper på humøret for det. Andre pulje nådde oss igjen ved toppen, så det ble to "toppstøt". Toppen på Vesttoppen er litt smal, og det var flere som trosset høydeskrekken sin de siste meterene. 

Vi hadde en del stopp for å fotografere på tur ned. Det ble et par knall og fall i steinura - men det gikk heldigvis bra. 

Mens vi ventet på bussen fra Snøheim til Hjerkinn passet det perfekt å nyte gode rømmevafler og kaffe på Snøheim. 

Takk for en flott tur, 

turledere Wiggo Vasshaug Hansen, Kira og Maria Kampesæter Kleiven 

Toppen! Tåka sperrer for en flott utsikt...
Toppen! Tåka sperrer for en flott utsikt... Foto: Maria Kampesæter Kleiven
På tur opp til toppen - før tåka kom i retur.
På tur opp til toppen - før tåka kom i retur. Foto: Maria Kampesæter Kleiven
Andre pulje på toppen.
Andre pulje på toppen. Foto: Maria Kampesæter Kleiven
Ivrige fotografer på nedturen.
Ivrige fotografer på nedturen. Foto: Maria Kampesæter Kleiven
Wiggo forteller om området vi går i, og er ikke fremmed for å slå ei og annen skrøne.
Wiggo forteller om området vi går i, og er ikke fremmed for å slå ei og annen skrøne. Foto: Maria Kampesæter Kleiven